6. juli 2011
Naturfagsenteret har derfor satt sammen et utvalg av undervisningsopplegg og program som passer disse temaene. Alle opplegg og program er tilgjengelig på internett.
Ved å ta i bruk et eller flere av disse programmene blir elevene fortrolige med vanlige begreper og uttrykk innenfor de angitte tema, samtidig som de blir introdusert for ulike oppfatninger og synsvinkler. Enkelte av oppleggene stimulerer også til bred elevdeltakelse og lokalt engasjement. Miljøambassadørens foredrag vil på denne måten ikke bli et frittstående enkelttiltak.
En oversikt over de ulike program og opplegg:
Miljøjournalistene
Involverer flere fag og tar utgangspunkt i lokale reelle miljøutfordringer. Miljøjournalistenes målgruppe er elever på 9. og 10. trinn på ungdomsskolen og 1. klasse på videregående skole. Formålet med prosjektet er å øke elevenes kunnskap om miljøutfordringene. Elevene bruker journalistisk metode for å undersøke og skrive om miljøforholdene i sin kommune. Opplegget kan stimulere elevenes engasjement og motivasjon for miljøutfordringer og bidra til opplevelsen av at elevene kan være med å utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet. Miljøjournalistene vurderes til å være i tråd med utdanning for bærekraftig utvikling og kan passe godt som en del av skolenes aktiviteter i den Naturlige Skolesekken.
Miljøjournalistene er særlig relevant i fagene samfunnsfag, naturfag, historie og norsk, men det er også mulig å knytte det til kompetansemålene i andre fag som matte, engelsk og kroppsøving og kunst- og håndverk. I tillegg gir Miljøjournalistene elevene:
- trening i teamarbeid
- forståelse for medienes roller
- innsikt i forvaltningen av lokalsamfunnet
- øvelse i å bruke blogg og digitale medier som nytteverktøy
- økt kunnskap om miljøutfordringer og hvordan de kan løses
Miljøjournalistene er et undervisningsopplegg fra Miljøstatus i Norge. Mer informasjon finnes på: http://www.miljojournalistene.no/
Klimatoppmøtet i skolen
Undervisningspplegget Klimatoppmøtet i skolen omfatter reelle (globale) problemstillinger og tar i bruk varierte arbeidsmetoder. Opplegget legger opp til at elevene skal uttrykke egne meninger og kan inspirere elevene til å delta i arbeid for klima og miljø. Aktiviteten finnes fullstendig beskrevet på http://www.miljolare.no/prosjekter/klimatopp/
Klimatoppmøtet vurderes til å være i tråd med utdanning for bærekraftig utvikling.
Målgruppen for Klimatoppmøtet i skolen er elever på ungdomstrinnet og videregående trinn, og involverer følgende kompetansemål etter Kunnskapsløftet;
Læreplan i naturfag, etter 10. årstrinn;
Forskerspiren;
- forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling);
- observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Læreplan i naturfag, etter Vg1;
Forskerspiren:
- vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling):
- forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
- vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
- velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
- gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer
- gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land
Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet):
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten
Læreplan i samfunnsfag, etter 10. årssteget;
Geografi:
- vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
- forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
- drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
Samfunnskunnskap:
- finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
Læreplan i samfunnsfag, etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring;
Politikk og demokrati:
- gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Internasjonale forhold:
- definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
- forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
- gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
- bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
- gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
- diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
Ekstremvær og naturfarer
http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln21/
Formålet med denne aktiviteten er å lære om konsekvenser og mulige strategier for å tilpasse seg ekstreme værhendelser i nærmiljøet. Videre fungerer aktiviteten som et godt utgangspunkt for å øke bevisstheten og forståelsen for sammenhenger mellom global oppvarming og økt hyppighet og intensitet av ekstremværhendelser.
Gjennomføring
I denne aktiviteten undersøker skolene ekstreme værhendelser som har funnet sted i nærmiljøet. Elevene får mulighet til å lære om konsekvensene og håndteringen av værhendelsen. I tillegg blir det samlet informasjon om folks opplevelser og tanker om ekstremvær og klimatilpasning.
Aktiviteten har to deler; kartlegging av en ekstrem værhendelse i nærmiljøet og intervju av lokalbefolkningen om deres tanker om ekstremvær, klima og klimatilpasning.
Valg av type ekstremvær legger grunnlaget for det videre arbeidet med aktiviteten.
Gjennom spørreskjema skal elevene undersøke lokalbefolkningens opplevelser og tanker omkring ekstremvær. Aktuelle intervjuobjekter er f.eks foreldre, besteforeldre eller naboer. Til dette arbeidet kan elevene benytte skjema på miljolare.no. Ved siden av opplysninger om alder og kjønn spør skjemaet bl. a etter hvilke samfunnsressurser/ sektorer intervjuobjektet mener vil bli mest berørt ved ekstreme værhendelser, samt hvilke konsekvenser av ekstremværet intervjuobjektet er mest bekymret for.
Aktuelle samarbeidspartnere er lokalbefolkningen, ansatte i kommunen og næringene, CICERO, Meteorologisk institutt, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.
Aktiviteten ”ekstremværhendelser i nærmiljøet” egner seg godt som for – eller etterarbeid i forbindelse med besøk av en miljøambassadør da aktiviteten i tillegg til å være relevant for tema i miljøambassadørens foredrag, gir elevene ferdigheter og stimulerer til aktiv deltakelse. I tillegg involverer aktiviteten flere fag, den er lokalt relevant og den involverer ulike samarbeidspartnere. Slik blir aktiviteten i tråd med utdanning for bærekraftig utvikling.
Læreplanreferanser etter Kunnskapsløftet;
Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Biologi 2:
-Økologi: forklare hvordan økosystem kan endre seg over tid, og knytte det til klimaendringer og andre miljøproblemer
Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag
Friluftsliv 1:
- Naturkjennskap: forklare de mest alminnelige varsler naturen gir oss
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Geofag 1: Naturkatastrofer:
- gjøre rede for årsaker til tropiske orkaner og andre typer ekstremvær
- beskrive forskjellige skredtyper og drøfte årsaker til skredene
- forklare årsaker til ekstrem flom og tørke
- lage sammendrag av ulike mediers presentasjon av en naturkatastrofe og vurdere kritisk de geofaglige beskrivelsene
- gi en oversikt over tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer
Geofaglig verktøykasse:
- innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy
Geofag X: Naturkatastrofer:
- gjøre rede for årsaker til tropiske orkaner og andre typer ekstremvær
- beskrive forskjellige skredtyper og drøfte årsaker til skredene
- forklare årsaker til ekstrem flom og tørke
- lage sammendrag av ulike mediers presentasjon av en naturkatastrofe og vurdere kritisk de geofaglige beskrivelsene
- gi en oversikt over tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer
Geofaglig verktøykasse:
- innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy
Læreplan i naturfag, etter 10. årstrinn:
Forskerspiren:
- skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
- forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling):
- forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene
- observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Læreplan i naturfag, etter Vg1:
Forskerspiren:
- planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere
- vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling):
- forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet):
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten
Læreplan i samfunnsfag, etter 10. årstrinnet
Historie:
- finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
- søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt
- drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
Geografi:
- lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
- fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
- beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
- forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
Samfunnskunnskap:
- planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata
Læreplan i samfunnsfag etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring:
Politikk og demokrati
- gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Internasjonale forhold
- diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Samfunnsøkonomi 1, inntektsfordeling og miljøproblemer:
- gjøre rede for ulike virkemidler for å motvirke miljøproblemer
Samfunnsøkonomi 2, inntektsfordeling og miljøproblemer:
- drøfte sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer
Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Teknologi og forskningslære 1; teknologi, naturvitenskap og samfunn:
- drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling
Kartlegging av områder som er viktige for biologisk mangfold
http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/areal/la3/
Formål
- Bli kjent med hva slag naturtyper som finnes i nærområdet
- Bidra med å kartlegge viktige naturtyper
- Få bedre kjennskap om det biologiske mangfoldet i regionen
- Lære mer om hva slag arter som er typiske for ulike naturtyper
- Få kunnskap om hvilke naturområder som blir sett på som verdifulle og verneverdige.
Gjennomføring
Elevene (klassen) tar utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltning sin liste over prioriterte naturtyper (57 stk.) eller spesielle marine naturtyper og finner ett eller flere områder i regionene som faller inn under DNs naturtypekategorier. Deretter tar klassen kontakt med kommunen og undersøker om det finnes verneplaner for området.
Aktuelle spørsmål til refleksjon;
- Hvor langt har elevenes hjemkommune kommet i arbeidet med å kartlegge og verdiklassifisere biologisk mangfold?
- Hva er tilstanden til biotopen?
- Er området truget av påvirkninger som kan endre naturtypen?
- Hvilke verdier har området med tanke på biologisk mangfold?
- Finner elevene rødlistearter i biotopen?
Elevene tegner området inn på et kart og estimerer eller måler flatemålet. Kartet skannes inn på dataformat og lastes inn på miljolare.no Elevenes registreringer legges inn i databasen ved å bruke skjema som finnes på miljolare.no.
Aktiviteten ”Kartlegging av naturtyper som er viktige for biologisk mangfold” egner seg godt som for og/eller etterarbeid for skolene som får besøk av en miljøambassadør. Tema er relevant for miljøambassadørens foredrag og gir elevene kunnskap om lokal og nasjonal naturforvaltning. Gjennom aktiviteten får elevene også bidra til å kartlegge viktige naturtyper og kan på denne måten bli en bidragsyter i det lokal forvaltningsarbeidet. Et samarbeid med en eller flere av de nevnte aktuelle samarbeidspartnerne vil styrke kvaliteten på aktiviteten.
Aktuelle samarbeidspartnere
Direktoratet for naturforvalting, lokale og regionale forvaltingsorgan (Fylkesmannen eller forvaltingskontor ved kommunen), Norsk Botanisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, grunneiere.
Læreplanreferanser etter Kunnskapsløftet
Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Biologi 1, Den unge biologen:
- gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
Biologisk mangfald:
- forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt
Biologi 2, Den unge biologen:
- drøfte miljøutfordringar lokalt og globalt med utgangspunkt i biologisk kunnskap
Læreplan i naturfag, etter 10. årstrinn:
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling):
- observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Læreplan i samfunnsfag, etter 10. årssteget
Geografi:
- beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
Global oppvarming
http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:555EB676-1F82-E409-9A50-00004F239284&tid=uuid:555EB676-1F82-E409-9A50-00004F239284
Gjennom programmet ”Global oppvarming” får elevene ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver prøve en klimamodell og anslå hvordan klimaet blir om 100 år. De får lære om drivhuseffekten og hvordan forskere bruker klimamodeller for å forutsi hvordan klimaet kan bli i framtiden. De kan følge bevegelsene til en radiomerket isbjørn og gjøre forsøk med isbitmodeller av Arktis og Antarktis, og se hvordan havnivået øker når verden blir varmere! Elevene besvarer spørsmål og løser oppgaver på nettstedet viten.no
Aktiviteten ”Global oppvarming” passer godt inn i temaet for miljøambassadørenes foredrag.
Aktiviteten gir elevene brede kunnskaper omkring temaene vitenskap og global oppvarming.
Læreplanreferanser etter Kunnskapsløftet:
Naturfag 8.–10. trinn
Forskerspiren:
- forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
Mangfold i naturen
- observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Naturfag vg1
Forskerspiren
- forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater
- vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata
Stråling og radioaktivitet
- forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten
Undervisningsopplegg om naturmangfold
http://www.globalis.no/Skole/Undervisningsopplegg/Naturmangfold
Undervisningsopplegget om naturmangfold er laget til undervisning i natur- og samfunnsfag.
Opplegget gir elevene kjennskap til de viktigste problemstillingene knyttet til tema naturmangfold: Hva er naturmangfold? Hvordan står det til med naturmangfoldet? Hva må vi gjøre for å hindre at arter forsvinner og økosystemer ødelegges? Målet er å gi elevene innsikt i forholdet mellom det lokale og globale naturmangfoldet. Dette gir et grunnlag for å forstå at nedgangen bare kan stoppes ved å handle lokalt og globalt på samme tid. Elevene får også kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og Konvensjonen om biologisk mangfold.
Oppleggets struktur
Læreren starter med å presentere tema for klassen. Deretter arbeider elevene i grupper med ulike tema relatert til naturmangfold.
Elvene arbeider med spørsmål som hvorfor - og for hvem er naturmangfold viktig, hva som kan skje hvis naturmangfoldet fortsetter å forsvinne, og hva som må gjøres internasjonalt for å redde naturmangfoldet? Elevene får grundig hjelp til hvordan arbeidet med oppgavene og presentasjonene best mulig kan dekke både bredde og dybde i tema gruppen arbeider med.
Elevene benytter nettsidene på Globalis.no om naturmangfold. Disse presenterer de viktigste problemstillingene med lite tekst, og med interessante visualiseringer som kart, figurer, grafer og satellittbilder.
Til slutt presenterer hver gruppe sitt arbeid for hverandre.
Aktiviteten ”undervisningsopplegg om naturmangfold” passer godt inne i tema for miljøambassadørenes foredrag. Elevene får god innføring i - og kunnskap om naturmangfold og hvilken betydning dette har for en bærekraftig utvikling.
Sjekk skolens energibruk
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/ressurs/br7/
I denne aktiviteten skal elevene identifisere og kartlegge kilder til energiforbruk på sin skole.
Formål
Bli bevisst energibruken på skolen, og se skolens energibruk i forhold til andre skoler. Er det høyere enn andre skolers energibruk? Vil det være på sin plass med energisparingstiltak?
Gjennomføring
I samarbeid med driftspersonalet eller eiendomsavdelingen skaffer elevene til veie forbrukstall og temperaturdata for skolen, regner ut energiforbruk, og sammenligner med andre skolers energiforbruk. Elevene finner fram til og diskuter spesifikke mulige energisparingstiltak. I tillegg blir elevene bedt om å vurdere om noen av dem kan være aktuelle å gjennomføre på deres skole.
Resultater
Måltallene legges inn i databasen til miljolare.no. Slik kan skolene bruke resultatvisningen til å sammenligne egne tall med andre skolers tall.
Aktiviteten ”sjekk skolens energibruk” er relevant for tema i miljøambassadørenes foredrag. Aktiviteten er enkel å utføre, den er konkret og gir elevene et godt grunnlag i arbeidet med å virke inn på egen skole, og som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon rundt flere sider av klima og energi problematikk.
Læreplanreferanser etter Kunnskapsløftet:
Læreplan i elevrådsarbeid, etter 10.årstrinn:
Medvirkning: ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen
Læreplan i naturfag, etter 10. årstrinn:
Forskerspiren: planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
Fenomener og stoffer (Energi for framtiden): forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Læreplan i naturfag, etter 7. årstrinn:
Forskerspiren: publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
Fenomener og stoffer (Energi for framtiden): gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt
Læreplan i naturfag, etter Vg1:
Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling): vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
Læreplan i samfunnsfag, etter 10. årstrinn:
Geografi: forklare hvordan menneske gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden.
Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt